Det finnes et punkt på Gili T hvor kun de færreste hvite noen gang har satt sine ben.
15/7 var det to forvirrede nordmenn som skulle prøve lykken.
De la i vei med godt mot...
...og det tok ikke lang tid før toppen var i siktet:
Dette skal vi da saktens greie tenkte de da de fikk se den hellige høyden, men veien mot toppen var kronglete og lite farbar:
Jungelen stod tett om de på alle kanter og stiene som fremstod som veldig klare på kartet var ingen steder å finne i terrenget. Mystiske innretninger og skumle vokterboliger hindret også fremdriften
Etter langt og lenge, og uendelig mange kokosnøtter fant de reisende det best å holde seg til det kjente lavlandet og den trygge stranda:
De fikk da heller ikke andre varige men enn furtne føtter som hadde måttet oppholde seg i timesvis i klamme joggesko. Dette var de da slettes ikke vant til etter tre herlige uker med sand mellom tærne.
I morgen... da er det uaktuelt med joggesko og lange gåturer.. la oss heller satse på 200meter barbeint, slow-mo bort til nærmeste mojitosjappe!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar